Pershendetje zonje,
Eh, po me sheh te ulur ne keto trotuare rrugesh dhe mendon se jam e marre... Jo,jo une thjeshte po qendroj ketu dhe po mendoj... Jo,nuk po vuaj, me beso.. E shikon ate yllin atje larte,zonje?... Ai ishite ylli jone... Thame se sa here ta shihnim ate do te flisnim me njeri-tjetrin... Une i flas ketij ylli,por askush nuk me pergjigjet... E sheh ate stolin atje?... Aty ishte hera e pare qe folem bashke... Ishte biseda me e gjate dhe me e bukur e jetes sime... A e shikon ate pemen atje?... Aty jane shenuar emrat tane... Sa shume premtime dhame atje... Zonje, a je dashuruar ndonjehere... A je dashrurar ndonjehere aq shume sa te mos marresh fryme kur ai nuk eshte prane teje?... A je dashuruar ndonjehere aq shume,sa nga gjumi te zgjohesh, e te qash se ke mall per te?.... A je dashuruar ndonjehere aq shume, sa te urresh cdo njeri qe te largon prej ti?... A je dashruruar ndonjehere kaq shume sa te hapesh celularin cdo dy sekonda sepse pret nje mesazh prej ti?.. A i ke provuar ndonjehere keto?... Une po i provoj.. Po i provoj dhe nuk pendohem per asnje ndjenje apo fjale timen... Nuk pendohem per asgje qe flas apo shkruaj... Nuk pendohem per asnje gje... Nuk pendohem as per dashurine e madhe qe kam per te.... Nuk pendohem edhe per fjalet qe i them yjeve.. A do vazhdoj te rri e ulur ketu? Sigurisht... Do ulem edhe ne 1000 trotuare te tjere dhe do te pres per te... Do pres per te, te vij perseri... Do e pres ate deri ne pafundesi... Po largohesh?... Mire atehere, ndoshta shihemi perseri ne nje tjeter trotuar,por vetem me nje ndryshim... Une do jem krah ti dhe nuk do te jem me duke folur me yjet..
No comments:
Post a Comment